fredag 18. februar 2011

Filmanalyse: A walk to remember

A Walk To Remember

A Walk To Remember er regissert av AdamShakman og ble produsert i 2002. Han har også laget andre filmer som; The Pacifier (2005), Hairspray (2007) og Dedtime Stories (2008). A Walk To Remember er en mer alvorlig og realistisk film enn Hairspray, som er en musikal. Filmen er basert på novellen til Nicholas Sparks. Han har også skrevet andre bøker som har blitt best selgende filmer. For eksempel The Last Song og The Notebook. Filmens tema er kjærlighet.

I filmen treffer vi Jamie (Mandy Moore) som er ei uskyldig og upopulær jente og Landon (Shane West) som er en populær bråkmaker. En kveld får Landon og gjengen hans en gutt til å hoppe fra en avsats og ned i et lite vann. Gutten ender på sykehus, mens Landon blir tatt. Som straff blir han satt opp på et hjelp program og i skolens dramaklubb. Her møter han Jamie. Under det årlige skuespillet synger Jamie ”Only Hope” og Landon innser at han er forelsket i henne. Hun forandrer han og gjør han til en bedre person. Etter hvert blir de et par. Jamie bærer på en stor hemmelighet, hun har leukemi. Dette er filmens vendepunkt. Når Landon får vite dette blir han knust og prøver å gjøre alt for å redde henne, men ingenting nytter. De gifter seg og tilbringer en sommer sammen før hun dør.

Anslaget viser hendelsen der Landon og gjengen lurer en ny gutt til å hoppe fra en avsats og ned i et lite venn. Det er et forbudt område og noen har oppdaget dem. Landon blir jaget av politiet og tilslutt tatt. Dette skaper nysgjerrighet og får lyst til å se videre for å vite hvordan det utvikler seg. Handlingen utvikler seg i kronologisk rekkefølge.
Når Landon spør om Jamie om hun kan hjelpe ham med å øve replikker til skuespillet, sier hun at han må love og ikke forelske seg i henne. Dette kan være et frampek på at hun skjuler noe, har en hemmelighet.

Filmen består av to motsetninger. Jamie som er en forsiktig, uskyldig, upopulær prestedatter. Tiltross for dette er hun viljesterk og ikke det minste redd for å være seg selv. og Landon som er kul og populær. Han har et tøft image som han prøver å holde på. Under filmen endrer Landon personlighet. Han går fra å være har til å få en myk side. Han lærer hva som er rett og galt.
Jamie er gammeldags kledd og bruker ikke sminke. Dette understreker at hun er upopulær og forskjellig fra de andre på skolen deres. Landon går i kule klær og håret er tøft rufset til. Dette bekrefter det tøffe imaget hans. Musikken karakteriserer personlighetene. Spesielt Jamies, etter som hun synger noen av dem selv. Filmen foregår i Nord California en gang på midten av 1950-tallet.

Lyd og musikk er hjelpemiddel som blir godt brukt i denne filmen. Jamie (Mady Moore) synger selv sangene i filmen og i enkelte synger også Landon (Shane West). Dette gjør filmen personlig og levende. Det brukes reallyd når de for eksempel er på kirkegården og ser på stjernene og når de står på bryggen og hører på vinden. Dette gir oss en følelse av hvor sterk kjærligheten deres er. På slutten av filmen er det brukt voice-over for å fortelle oss hva som skjer etter Jamie dør.

Denne filmen er en av de mer romantiske filmene jeg har sett. Handlingen er god det er lett og leve seg inn den. Filmen viser at det er mulig til å bli et bedre menneske. Hvis man har troen kan det meste endres og bli til det bedre. Livet er ikke en dans på roser og filmen viser at det er mulig å takle det å få diagnosen leukemi. Man må nyte de små miraklene i hverdagen mens man kan. Jeg synes denne filmen var kjempefin og anbefaler andre å se den.