mandag 25. oktober 2010

Bloggoppgave 3



oppgave 1) Referat av ”Det er enklast slik”
En gutt på skolen hadde blitt slått og sparket ned, men rektor var for sent ute til å se hvem som hadde slått. Gutten som var skadet lå på bakken helt til en lærer kom og hjalp han opp. Ingen av lærerne visste hvem som hadde slått, og ”du” hadde ikke gjort det, men ble beskyldt for det, og tatt med inn på rektors kontor. Rektor spurte gang på gang om det var ”du” som gjorde det, men fikk nei til svar hele tiden. Skoleklokken ringte både en og to ganger, men rektor ville ikke slippe han ut fra kontoret. Rektor sa at alle så at han gjorde det, til og med han som ble slått hadde sagt det. ”Du” nektet for det hele tiden, og fortalte at han ikke visste hvem det var som slo. Skoleklokka ringte for tredje gang, de hadde sittet på kontoret i tre timer. Den som ble slått kom inn på kontoret. Rektor spurte han om det var ”du” som hadde slått han, og han svarte ja. ”Du” nektet fortsatt for å ha gjort det, men til slutt var han så lei at han løy og sa at det var han som hadde gjorde det. Rektor ble fornøyd fordi han hadde oppklart enda en sak uten å ha tilkalt lensmannen eller barnevernet.

Oppgave 2)
Synsvinkelen i "Ein sykkel på havsens botn" er 1. person entall. Det er den samme gjennom hele novellen. Effekten av denne synsvinkelen er at du som leser får med deg følelsene, tankene og meningene til personen som forteller. Fortelleren i novellen er personal. I dette tilfellet fra hovedpersonens vinkel.  

Oppgave 5)
Fortelleren i novellen "Gutten" er en av de ansatte på arbeidsplassen hvor gutten jobber. Ved å bruke han som forteller får han vist hvordan andre og fortelleren oppfatter gutten og hvilke meninger han og de har. Vi kan klart se synsvinkelen til en som daglig møter gutten og er velkjent med hans oppførsel. Vi får også en god personkarakteristikk som gjør at vi føler vi kjenner gutten godt, selv om fortelleren ikke har spesielt mye med gutten å gjøre.
Oppgave 12)
Temaet i novella ”hårspray” er redselen for å bli gammel. En annen film med samme tema er ”Sex and the City” hvor karakteren Samantha prøver å overbevise både seg selv og andre om at hun ikke er så gammel som hun egentlig er.

onsdag 13. oktober 2010

Del 3: Personkarakteristikk

Hun er ei blid jente. Når hun ankommer et rom kan du høre den trillende latteren hennes fra lang avstand. Og hver gang hun ler hopper de lyse krøllene hennes opp og ned og hun får smilerynker under de blå øynene. Hun sitter sjeldent stille, men svirrer som oftes rundt omkring mens hun prater om alt og ingenting. Men er det noe hun sliter litt med, er det å tenke før hun snakker. Uttallige ganger har ting kommet ut litt feil og blitt missforstått. Noe som både har ført til mye latter, men også til heftige krangler...

Del 2: Forskjellen på å "fortelle" og å "vise"

c) Pizzaen smakte godt.
Lukta slo i mot meg. Fylte neseborene mine med glede. Og smaken var bare halvparten så god som lukta. Idet jeg tok det første tygget smeltet pizzaen på tunga. Biffbitene var møre og osten var akkurat passe smeltet. Tomatsausen var ikke for sur og ikke for søt. Og den perfekte skorpa knaste som musikk i mine ører når jeg tygde.

Del 1: "Forstørre øyeblikk"

Øyeblikk 1:
 Bussen pleier alltid å være stappfull på den tiden jeg slutter på skolen, men jeg fikk heldigvis et ledig bussete i dag. Jeg satte meg godt til rette og lente hodet mot vinduet. Etter en lang og slitsomt dag på skolen var det godt å sette seg ned og stenge alle tankene ute. Jeg hadde problemer med å holde øyelokkene åpne, og det var like før jeg duppet av mange ganger. Bussen svingte inn på en bussholdeplass og to eldre damer steg inn. Til tross for at jeg satt plassert ganske langt bak i bussen, kom de og satte seg på setene rett bak meg. Bussen begynte å kjøre igjen, og da brøt helvette løs. Hvis jeg ikke hadde sett de to damene med mine egene øyne, kunne jeg ha forvekslet de med to kaklende høner. Praten gikk i ett sett. Bla. Bla. Bla. Sluttet aldri. Det var like før jeg brølte og bad dem om å holde kjeft.  Det som startet med en behagelig og avslappende busstur endte med hodepine og alt for mye kunnskap om gamlehjem og strikketøy.